|
|||||||||||||||||||||||
|
Medisineres uten bedring? |
|||||||||||
Til tross for tvilsom effekt og farlige bivirkninger går tre av fire norske demenspasienter fast på medisiner mot psykiske lidelser.De nye tallene kommer fra en ettårs oppfølgingsstudie psykiater og forsker Geir Selbæk ved Alderspsykiatrisk kompetansesenter står bak. Han har i sin doktorgrad studert medisinbruken på 26 norske sykehjem gjennom et helt år. Over 1000 sykehjemspasienter er med i undersøkelsen. Det er den største undersøkelsen som noen gang er gjort på dette feltet. - Ingen forskjell Undersøkelsen viser at tre av fire demenspasienter på sykehjem får medisiner mot psykiske problemer, såkalte psykofarmaka (antipsykotika, antidepressiva, sovemedisiner, beroligende medisiner og demenslegemidler). Det som overrasket forskeren mest, var imidlertid utviklingen av symptomer hos pasientene som sto fast på disse medisinene gjennom hele året. - Når vi sammenlignet gruppen som brukte disse medisinene med gruppen som ikke fikk det i de hele tatt, var det ingen forskjell. - Ingen forskjell? - Det var ingen bedring. Det vil si, det var en tendens til bedring, men den gikk i retning av at det gikk bedre med de som ikke fikk medisiner i det hele tatt, sier Geir Selbæk til NRK Puls. Gruppene var i utgangspunktet like syke. For eksempel med pasienter med depresjon, så går det ikke bedre med de som bruker antidepressiva gjennom året enn de som ikke bruker medisinen i det hele tatt. Det samme gjelder for eksempel demente med psykoser, som gikk på antipsykotika. Alvorlige bivirkninger - Hvordan reagerte du da du så disse resultatene? - Jeg tenker at dette er bekymringsverdig, særlig med tanke på faren for alvorlige bivirkninger som mange av disse medisinene har. Bivirkningene varierer fra medisin til medisin, men forvirring, slapphet, søvnighet, økt falltendens og stive ledd er eksempler. Personer med demens er særlig utsatt for alvorlige bivirkninger ved lang tids bruk. - Hva må til for at medisinene skal virke bedre? - Pasientene må observeres nøyere. På legesiden må det gis større oppmerksomhet og mer legetid, men også på pleiesiden. Både antall og kompetanse bør bedres, mener Geir Selbæk. Nødvendige i perioder Ved Smestadhjemmet i Oslo har personalet jobbet aktivt med å få ned medisinbruken. I løpet av ett år har de lyktes i å redusere det totale forbruket av alle slags medisiner med nesten en tredel. Såkalte psykofarmaka brukes ved behov. - Hvis pasienter blir hallusinerte, aggressive, de kan til og med bli farlige for andre beboere, så blir vi nødt til å bruke beroligende midler også hos oss. Men det viktige da er å evaluere og trappe dem ned igjen, sier overlege Pernille Bruusgaard til NRK Puls. Dette skjer imidlertid svært sjelden ved norske sykehjem, ifølge undersøkelsen til Geir Selbæk. 89% av pasientene som fikk psykofarmaka ved undersøkelsens begynnelse, brukte det også etter et år. - Hvorfor er dette så vanskelig å ta vekk disse medisinene? - Det er vel fordi man glemmer at det var et problem der, så blir pasientene stående på medisinene fordi alle er fornøyd. Som lege på sykehjem har man ofte dårlig tid, og rekker bare å gjøre det mest nødvendige. Og det er jo å ta oss av de akutt syke, de som trenger hjelp her og nå, mener Bruusgaard. Studien er publisert i fagtidsskriftet American Journal of Geriatric Psychiatry. Se hele saken på Puls mandag 1. september 2008. Det ligger 2 andre henvisninger til Geir Selbæk sin forskning på denne hjemmesiden. Søk på navnet hans øverst på denne siden. 
|
 "Psykiater Geir Selbæk har tatt doktorgrad innen alderspsykiatrien og demensomsorgen.")
VISJON: Kompetanse gjennom kjærlighet. - VERDIGRUNNLAG: • Respekt • Samarbeid • Engasjement • Helhetstenkning